tirsdag 28. februar 2012

En deilig kveld på Avancia

Siden gårsdagen ble tilbrakt sammen med Milla var det ikke noen anledning til å dra å trene på morgenen. Når Martin, Magnus og jeg satt rundt middagsbordet fikk jeg plutselig en idé om at jeg kunne dra på en kveldstime for en gangs skyld, og jeg fortet meg å sjekke timeplanen til Avancia. En halvtime senere sto jeg på en tredemølle, klar for Fitwalk.
Fitwalk er en treningsform som minner litt om spinning, bare at man i stedet for å sitte på en sykkel står på en manuell tredemølle. Når jeg skriver manuell mener jeg at den må dras igang med dine egne ben, jo raskere du går dess fortere går båndet, og man kan også legge på ekstra motstand. Det er med andre gang rimelig tungt å holde båndet i gang i en halv time, samtidig som vi også justerer høyden på båndet slik at vi går i oppoverbakke deler av timen. Og neida, vi går ikke bare på båndet hele tiden, vi står på sidene og dytter med ett og ett bein, tar kneløft, spark og går helt ned på gulvet for andre type kneløft (og ikke glem at vi hele tiden må holde båndet i gang!). Alt dette i takt med dundrende deilig musikk. Det er en intensiv treningsøkt som får ut alt man har av krefter og får opp pulsen til de grader.
Jeg hadde meldt meg på både denne timen og CatSlide, og selv om jeg var rød som en tomat etter den første halvtimen var jeg veldig klar for litt styrke etterpå. Det var min aller første CatSlide time. Hvis dere vil vite mer om hva CatSlide er kan dere se denne:


Timen varte i 40 minutter og jeg fikk banket opp de aller fleste musklene i kroppen i løpet av den tiden. Siden jeg var så godt i gang ble jeg etter en liten banan med på Zumba også og jeg var overrasket over hvor mye futt det var i meg etter to såpass harde (halv)timer. Etter 40 minutter med Zumba, midt inni en sang, kjente jeg plutselig at jeg var tom, så da tok jeg vannflasken i hånden og ruslet ut døren. Jeg ville ikke overdrive det, og var fornøyd med meg selv for at jeg kjente min egen grense og klarte å stoppe. 
 En utrolig deilig slutt på dagen!

mandag 27. februar 2012

Kosedag

Denne mandagen har handlet mest om omsorg og kjærlighet her i hus. Jenta mi er nemlig syk, og vi har benyttet den anledningen til å ha en skikkelig kosedag sammen bare oss to. Jeg skal innrømme at jeg nesten ble litt glad for å få denne muligheten servert, selv om det selvfølgelig er litt trist å se henne såpass redusert.
Vi leverte Magnus i barnehagen litt senere enn vanlig, så koste vi oss i sofaen med barnetv helt til jeg spurte Milla om vi ikke skulle dra på biblioteket en liten tur for å finne noen fine filmer vi kunne se på. Der var vi nok en times tid, og Milla fikk puslet flere puslespill og lest noen bøker før vi valgte oss noen andre bøker og filmer til å ta med hjem, og en cd å høre på i bilen. Det er vår andre tur på biblioteket på mindre enn en uke, og jeg har mine mistanker om at det blir fler i tiden fremover, for hun trives visst like godt som mammaen sin der. Siden vi kom hjem har hun ligget i sofaen, fått litt godt å spise på og både spilt data, sett film og lest bøker. Jeg har også fått ryddet litt, og er veldig fornøyd med hvordan dagen vår har vært - begge to har fått slappet av og vi har fått masse kvalitetstid med hverandre

søndag 26. februar 2012

God natt

Legg hodet på puta, bre dyna på.
En ny dag er igjen over,
det er på tide å sove nå.
 Forhåpentligvis har dagen bragt
med seg både hell og lykke.
Hvis ikke har du en ny frisk dag
foran deg i morgen, som du på nytt
kan smykke.
 De fineste gaver du kan gi bort er
varme og omtanke for andre.
Men nå skal du legge hodet ditt på puta,
la tankene vandre inn i drømmeland ♥

Tekst fra Ord til ettertanke
Bilder fra StumbleUpon

I posten

Her om dagen dukket det opp noe i postkassen som jeg har gledet meg til lenge: Blingoklær! Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få så masse som jeg fikk, og ikke nok med det - dagen etter fikk jeg enda en pakke!


Kontaktpersonen min i firmaet fortalte meg at økologisk bomull gjerne var mykere enn annen type bomull. Den bruker mye lenger tid på å vokse og dermed blir det også bedre kvalitet på stoffet. Jeg ble likevel utrolig overrasket over hvor myke klærne faktisk er! Det må nok kjennes på for at dere skal tro meg, men det er altså veldig behagelige og lette klær som jeg allerede har brukt det meste av. Jeg har imidlertid ikke rukket å ta bilde av alt enda, men en liten smakebit kan dere jo få.


Barna fikk også masse nytt, og det betyr enda mer for meg at deres klær er gode og myke. At bomullen ikke er sprøytet med masse giftige stoffer burde jo egentlig være en selvfølge når det gjelder alt som skal inntil den myke barnehuden deres. Jeg gleder meg til å vise dere mer, men nå skal jeg se om jeg får liv i Magnus, så vi kan dra og hente pappaen hans på skolen.


fredag 24. februar 2012

Hos legen... igjen

Til de som måtte være interessert tok jeg i dag den nødvendige telefonen til legen. Som vanlig på dette legekontoret ble jeg møtt av en forståelsesfull sekretær i andre enden, som satte meg opp på time bare et par timer senere. Jeg rakk heldigvis turen innom Avancia som jeg har gledet meg til hele uka. Min favorittime for tiden er Total Balance, en time i rolig tempo som virkelig får banket opp og tøyd ut det meste av kroppen. Du kan se for deg at du i stedet for 50 sit-ups tar 8 stykker, men i et så sakte tempo at du blir minst like sliten. Man får tak i musklene på en måte jeg trives veldig godt med, og øvelsene er både utfordrende, tunge og krever mye balanse.
Over telefonen hadde jeg fått vite at jeg måtte belage meg på litt ventetid hos legen, så med meg i veska (ok i Nille-posen da, jeg er ikke så damete av meg...) hadde jeg den samme boken som jeg satt og leste på biblioteket her om dagen "En barnehage for alle - Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen". De første tjue sidene har vært veldig spennende, så jeg ser frem til mer lesing til uka. Jeg rakk å lese ett avsnitt på omtrent ti linjer og noterte noen få ord, før jeg hørte navnet mitt.
Jeg må igjen fortelle dere hvor glad jeg er for at jeg har nettopp den legen jeg har. Gang på gang lar jeg være å ta kontakt fordi jeg føler det blir så teit, men hver gang jeg likevel må krype til korset tar han meg imot med åpne armer, kunnskap, forståelse og støtte. Han gir gode råd, snakker aldri i en nedverdigende tone og hører på det jeg sier uten å avbryte meg med en uoverveid konklusjon. Han er rett og slett den rette legen for meg.
I dag var jeg selvfølgelig inne for å snakke om dette som skjer i halsen min. I skrivende øyeblikk sitter jeg og prøver å finne en stilling som gjør at jeg kan puste normalt, men føler at det er noe som strammer rundt halsen. Legen kom frem til omtrent det samme som meg, at skjoldbruskkjertelen muligens er forstørret og dermed presser litt innover i halsen min og til dels tetter både luftveier og svelget. Han undersøkte meg ved å blant annet klemme forsiktig på halsen min for å sjekke om han kunne oppdage noen hevelser. Dette førte til at jeg ble sittende og gispe etter luft mens tårene piplet opp i øynene mine av ubehaget, og det tok flere minutter før jeg klarte å snakke normalt igjen. For å gjøre dette litt kort - vi bestemte oss for å kjøre noen nye stoffskifteprøver, og se an litt om vi skal ta en videre undersøkelse av selve kjertelen.
Ellers har jeg det bra da! I ettermiddag ble jeg overrasket da Martin fortalte at han skulle på skolen i helgen, og måtte raskt sjekke at jeg ikke hadde planlagt store utflukter, siden jeg derfor er uten bil. Note to self: Skriv opp i telefonkalenderen resten av helgene Martin skal bort. Ettermiddagen min har derfor vært tilbrakt med barna, og vi har kosa oss med restemiddag bestående av massevis av småting jeg fant i fryseren; to stk vårruller, to stk wienerpølser, litt grønnsaksblanding, pommes frites og hvitløksbrød. Det var greit å få tømt litt, og vi ble alle gode og mette. Barna fikk kose seg med litt dessert (også bestående av rester); tørket aprikos, blåbær og to julekaker (kjeks) + to til etter noen bedende barneøyne, og vi avsluttet kvelden med et bad og lesing og sang ved sengene.

 Nå gjelder det bare å få planlagt resten av helgen. 
Tror ikke det blir så vanskelig med det fine været, men noen forslag?

En liten PS: God bedring mammaen min ♥ Jeg tenker på deg!

Someone that I used to know

Denne fant jeg for en stund siden på bloggen til venninnen min, og siden jeg forelsket meg må jeg nesten dele den med dere også. Martin har alltid digget sangen, men jeg reagerte sånn på den orginale musikkvideoen at musikken ble litt overskygget, derimot falt den mer og mer i smak etterhvert som jeg hørte den flere ganger. Denne versjonen synes jeg er enda bedre, med mer behagelige stemmer og kanskje også fordi filmklippet var litt mer spennende (i mine øyne).


For de som måtte være interessert, her er den orginale musikkvideoen fra Gotye:


torsdag 23. februar 2012

Ta meg på alvor for faen!

Omtrent seks minutter etter at det forrige innlegget mitt ble publisert sto jeg ved filmhyllene på biblioteket og plutselig ble pusten dratt ut av meg. Jeg tok armene ut til siden som for å ta meg imot, men etter et lite (langt) sekund var pusten tilbake igjen og jeg følte jeg gispet for å få nok luft. I løpet av det lille sekundet rakk jeg å tenke "Hva skjer? Å nei, nå kommer jeg til å dø eller besvime her, akkurat nå, bare fordi jeg ikke har ringt legen og tatt meg selv på alvor de siste dagene.". Når jeg igjen pustet relativt normalt lurte jeg på om jeg burde ringe til legen nå og fastslo at klokken var over fire. Jeg prøvde likevel, men visste at telefonlinjen stengte klokken tre.
Jeg har visst ikke fortalt dere hva som var årsaken til at jeg våknet med et ansikt som lignet en hest her i forrige uke. Legen konkluderte med at jeg hadde fått elveblest, enten på grunn av noe jeg hadde fått i meg, eller på grunn av forkjølelsen. Jeg slet i noen dager med litt forskjellige symptomer, uten at det ble like voldsomt igjen. Tungen hovnet opp noen ganger, men dette kunne jeg ta allergitabletter for å roe ned.
De siste fem dagene har formen bedret seg betydelig. Det som har plaget meg er at jeg er litt kortpustet, noe jeg har merket spesielt på trening, hvor jeg for første gang på fire-fem måneder ser ut som en tomat i ansiktet igjen. Dette tenkte jeg hadde med treningsoppholdet på et par uker å gjøre og forkjølelsen. Det jeg ikke har en forklaring på er hvorfor jeg hver ettermiddag føler at det er noe som strammer seg rundt halsen min. Dette har vært varierende grad, enkelte ganger føles det som om det sitter fast en nøtt helt nederst i halsen, andre ganger føles det som om noen tar et hardt kvelertak på meg. Det var det sistnevnte som skjedde når jeg sto på biblioteket for et par timer siden. Følelsen er der konstant, men den varierer altså i grad, og jeg har flere ganger tatt meg selv i å prøve å ta bort en genser, kjede eller et skjerf som ikke eksisterer inntil halsen min.
Fordi jeg hver morgen har våknet helt fin har jeg tenkt med meg selv at "Jaja, da var det overstått", men så har det av en eller annen grunn meldt seg utover kvelden. Derfor har jeg sagt til meg selv hver kveld at "I morgen skal du ringe legen", men når jeg sitter med telefonen i hånden og fingeren klar over telefonnummeret trekker jeg meg. Jeg er så lei, så lei av å komme på bomturer til legen. Jeg er så lei av å føle meg som en hypokonder, av å klage over små filleting som viser seg å ikke være noen verdens ting.
Jeg var skjelven da jeg satte meg i bilen på vei fra Ski til barnehagen. Noe hadde forandret seg. Jeg var blitt redd. Det har jeg ikke vært de tidligere kveldene, selv om jeg trodde jeg kunne sovne inn for godt den ene kvelden jeg la meg der jeg lå og gispet etter luft. Jeg ringte om hjelp i dag, så pappa hjalp meg i barnehagen, og jeg fikk ringt legevakten når jeg kom meg trygt inn på rommet mitt hjemme.
Hva tror du de sa? "Du høres litt skjelven ut i stemmen. Ble du redd? Det høres ut som du nesten gråter?". Når jeg bekreftet dette fikk jeg en overbærende tone tilbake "...Angst. ...Stress.". Jeg forsøkte å forklare mer. "...Angst. ...Stress.". Hun rådet meg om å ringe legen i morgen for å ta noen nye tester.
 "Takk for hjelpen!"
Hva tror du jeg føler nå?

På biblioteket

Nå sitter jeg her og koser meg med bøker jeg kommer til å se mye av i tiden fremover. Jeg har nemlig ikke bare bestemt meg for å starte i jobb igjen, men også at jeg skal begynne med studier til høsten. Førskolelærer er det som står høyest på listen for meg, så nå prøver jeg å få et lite innblikk i hva som venter meg. Spesialpedagogikk er det som fenger meg mest, så da ble jeg veldig glad for å finne denne boken i bibliotekhylla. Snart må den dog legges til side, så jeg får hentet noen små i barnehagen.

A second chance




onsdag 22. februar 2012

Dårlig tid + Morgenklubben = ...

I dag morges hadde jeg alt for god tid før trening, så jeg ble sittende i sofaen med pcen i fanget og plutselig var ikke tiden fullt så god lenger. Jeg innså når jeg løp ut døren at jeg hadde ti minutter på meg til å kjøre til ski, løpe inn til treningssenteret, melde meg på timen, haste inn i garderoben for å slenge fra meg tingene mine og ta på meg treningsbukse, fylle vann, løpe inn i treningssalen og ta fram tredemøllen. Nevnte jeg at det er sykt glatt ute, og det nesten ikke går an å bevege seg verken til fots eller bil(s)?
Når jeg hadde kommet meg trygt inn i bilen og begynte å rygge ut av oppkjørselen vår hørte jeg til min forferdelse en høylytt Pippi Langstrømpe gaule ut om huset og hesten og apekatten sin før jeg fortet meg å klikke meg inn på en radiokanal. Jeg kom inn i sendingen omtrent midt i kåringen av "Topp 10 tegn på at du begynner å dra på åra", og holdt seriøst på å dø. Plutselig var ikke skuldrene mine på høyde med ørene lenger, og et smil begynte å forme seg over leppene mine. Smilet ble fort til et flir, og fliret utviklet seg deretter til humring. Før jeg ankom Ski hadde jeg gjennomført et hysterisk latteranfall for meg selv i bilen, noe jeg nettopp gjentok ved siden av min kjære her i sofaen når jeg viste fram dette klippet.

ADVARSEL: Fare for tårepipling og magekramper!


Martin oppførte seg omtrent likedant som meg. Kanskje du gjorde det også? Det beste er definitivt det som blir sagt etter kåringen er ferdig, så ha litt tålmodighet med meg ;)
OG vet dere hva? Jeg rakk det!

Tilbake til jobb - endelig!

Jeg har bestemt meg for at jeg vil ut i arbeid igjen. Egentlig er jeg nå i fødselspermisjon fordi jeg var syk (og dermed ble sykemeldt) hele permisjonstiden min, og sykdommen strakk seg langt uti den nye permisjonen også, så sånn sett kunne jeg med god samvittighet fortsatt å være hjemme til permisjonen var over. Men nå har det seg sånn at jeg er en person som alltid har elsket å jobbe, og ikke trives med å være hjemme hele dagene, noe som gjelder mange andre som også er ute av stand til å jobbe. Nå er jeg imidlertid i god nok form til dette igjen, og det vil jeg benytte meg av. Samtidig vet jeg med sikkerhet at jeg ikke kan kaste meg rett ut i fulltidsjobb igjen, så derfor har jeg bestemt meg for at jeg vil gradere permisjonen min og dermed starte med noen prosent for å litt etter litt trappe opp mot å jobbe normalt. Kanskje jeg blir nødt til å stoppe på 60% eller 80%, det vil tiden vise, men foreløpig er jeg positiv og tror jeg skal takle 100% om noen få måneder.
Jeg har ikke fortalt mye om jobben min i denne bloggen fordi jeg startet med skrivingen etter at jeg sluttet der. Det er nå nesten to år siden jeg fikk beskjed av legen om at jeg ikke fikk lov til å jobbe mer, og jeg gråtkvalt ringte sjefen min med denne beskjeden. Siden den gang har livet mitt blitt snudd på hodet og tilbake igjen, som noen av dere som har fulgt meg lenge vet det meste om. Nå gleder jeg meg til en ny utfordring, og håper den vil gjøre meg enda sterkere. Sjefene mine har vært utrolig støttende gjennom hele denne prosessen, og til og med nå etter nesten to års fravær har de fortsatt lyst til å ha meg tilbake. Det har jeg ikke tatt for gitt, og jeg er full av takknemlighet ovenfor dem. Bedre sjefer skal man lete lenge etter! I snart syv år har jeg kjent dem og arbeidet for dem, eller med dem som de foretrekker at jeg bruker. Nå etter et fint møte ser det ut til at jeg er tilbake i løpet av en måneds tid. Så... hvor jobber jeg?
...på Spaceworld! Det betyr jo selvsagt at alt jeg kunne ut og inn av teknologi er byttet ut med nye duppedingser, og at jeg kommer til å ha mye å henge fingrene i fremover. Akkurat slik jeg liker det!

Wish me luck!
PS: Har du sett konkurransen jeg har gående her inne?

tirsdag 21. februar 2012

Barnas Blingo ønskelister

Jeg viste dere for en liten stund siden hvilke plagg jeg ønsket meg fra den nye Blingo-kolleksjonen, og lovet at jeg skulle legge ut ønskelistene til barna også. Vel, det skal vel sies at dette er min ønskeliste til barna, for de er litt små til å velge selv. Som sist kan du trykke på bildet for å se produktet i nettbutikken til Blingo, der det kommer fram litt mer informasjon om hvert enkelt produkt.
Til Milla:
Helge Puffy Pants Violet Stripes
Pris: kr 269
 
Rebecca Dress Pink Zebra
Pris: kr 299 
 
Joni Sweat Pants Grey Melange
Pris: kr 329

 Til Magnus:
 
Jonas Pants Navy Blue 
Pris: kr 299

Iggy Short Sleeve T Peace
 
Pris: kr 219
  Iwo Cuff Pants Red 
Pris: kr 299
 
Jonathan Grandpa Dark Grey 
Pris: kr 279 

Jeg synes det er ålreit å velge klær som skal være behagelige for barna, samtidig som de er fine å se på. Jeg liker farger, men jeg er ikke så glad i "kjønnsdelte" klær. Dette er noe Blingo også er fokusert på, så veldig mange av plaggene deres er kjønnsnøytrale, uten at det betyr at de ikke er fargerike. Foreløpig har jeg bare lagt ut noen små glimt av konseptene deres, utifra hva jeg liker og trenger til barna nå for tiden. På nettsidene kan du finne klær som passer til de fleste smaker, så du får ta deg en titt hvis du vil :)

mandag 20. februar 2012

Konkurranse!

LEGO®  DUPLO®  satser på allsidig lek når de lanserer sitt nye, innovative leketøy. DUPLO Creative Sorter kombinerer den klassiske putteboksen og DUPLO-klosser.
Bli med i konkurransen, og vinn LEGO Creative Sorter til den minste!

DUPLO Creative Sorter bidrar til læring gjennom lek, og  utvikler finmotorikk, kreativitet, fantasi og evnen til å gjenkjenne form og farge. I motsetning til vanlige puttebokser som kun handler om å finne riktige former til riktig hull, kan barna bruke DUPLO Creative Sorter til mye mer – de kan både stable, pusle og bygge en rekke kjente dyr.
DUPLO Creative Sorter kombinerer flere leker i  én. I tillegg kommer alt i en praktisk boks og foreldrene kan enkelt rydde alle delene sammen i boksen til neste gang de skal brukes. 
Jeg trekker 3 vinnere til å få én putteboks hver den 1.mars. For å være med i konkurransen trenger du bare å legge igjen en kommentar, men du har mulighet til å få enda større vinnersjanser hvis du tar flere "lodd".

1 lodd - legg igjen en kommentar 
 (med e-post adresse hvis du ikke har egen blogg, så jeg får kontaktet de heldige vinnerne!)

 1 lodd - legg deg til som medlem på bloggen gjennom Google kontaktnettverk (øverst i fanen til høyre)
1 lodd - del link til denne konkurransen på facebook-siden din
 1 lodd - legg bloggen min til i bloggrullen din  
1 lodd - lik facebook-siden min (nederst i fanen til høyre)
1 lodd - del link til denne konkurransen på twitter
1 lodd - følg meg via Bloglovin (i fanen til høyre)
1 lodd - skriv et innlegg med link til denne konkurransen på bloggen din

Du har altså mulighet til å få 8 lodd totalt! 
(Husk å opplyse om hvor mange lodd du har i kommentaren din).

Skyscraper

skies are crying, i am watching
catching teardrops in my hands
only silence, as its ending, like we never had a chance.
do you have to make me feel like there’s nothing left of me?

you can take everything i have
you can break everything i am
like i’m made of glass
like i’m made of paper
and go on and try to tear me down
but i will be rising from the ground
like a skyscraper, like a skyscraper
as the smoke clears
i awaken and untangle you from me
would it make you feel better to watch me while i bleed
all my windows still are broken but i’m standing on my feet

you can take everything i have
you can break everything i am
like i’m made of glass
like i’m made of paper
and go on and try to tear me down
but i will be rising from the ground
like a skyscraper, like a skyscraper

go run run run, i’m gonna stay right here
watch you disappear, yeah
go run run run, yeah, it’s a long way down
but i’m closer to the clouds up here

you can take everything i have
you can break everything i am
like i’m made of glass
like i’m made of paper
and go on and try to tear me down
but i will be rising from the ground
like a skyscraper, like a skyscraper
like a skyscraper, like a skyscraper
like a skyscraper

søndag 19. februar 2012

Overskuddsplass

Jeg er et menneske som ikke krever så mye av omgivelsene mine. Så lenge jeg har et sted å slappe av, et trygt miljø for barna mine og litt privatliv er jeg fornøyd. Derfor er det egentlig litt rart for meg at vi har et såpass stort hus, og at vi har rimelig mange eiendeler. Huset ville i midlertid blitt ganske så tomt uten alle tingene våre.
Fordelene jeg ser ved å ha en enebolig er at man har en hage å kose seg i om sommeren litt skjermet fra omverdenen, og at man kan bestemme det meste selv når det gjelder å gjøre endringer i og rundt boligen. Når det gjelder å ta hensyn naboer begrenser dette seg til å ikke spille høy musikk sent på natten. Men jeg tror ikke jeg ville være mindre lykkelig i en leilighet, så lenge beliggenheten er slik at vi har venner og familie tilgjengelig. Jeg har ofte tenkt på dette - hvorfor skal man absolutt ha så mye plass?
Kanskje det er derfor jeg liker denne videoen til IKEA så godt.


Det finnes alltid en mellomting, så jeg sier ikke med dette at jeg helst skulle bodd i en ett-romsleilighet med hele familien, men at jeg fint kunne klart meg med halvparten av det vi har nå. Dette er også en av grunnene til at vi har bestemt oss for å bygge en leilighet der kjellerstua vår er nå. Jeg tar det i hvertfall ikke for gitt, og er takknemlig for at vi har muligheten til å eie boligen vår selv.


fredag 17. februar 2012

Naturally seven

Et gammelt klipp jeg gjerne vil dele med dere. Just because I like it ;)


torsdag 16. februar 2012

Scars

 

Irettesettelse

Nå sitter jeg her med det største fliret på lenge og gleden bobler inni meg. Hva har skjedd? Vel, egentlig har jeg fått en skjennepreken over telefon, men den dama som gav den har en egen evne til å gjøre det på riktig måte.
Dette har skjedd: I går morges fortalte jeg dere hvordan jeg våknet med veranda(eller brukte jeg ordet balkong?)leppe, og hovne øyne samt rare symptomer i resten av kroppen. I løpet av dagen var det mange ting som skjedde med meg. Merkelige ting. Verandaleppen ble etter et par timer borte, og før jeg skulle hente barna i barnehagen så ansiktet mitt generelt ganske normalt ut. Jeg fant ut at det ikke var øyelokkene som var hovne, men området rundt, så på bildene jeg har tatt ser ansiktet mitt ganske flatt ut (unntatt leppa vel og merke).
Hendene mine var fra morgenen av litt numne på visse områder, noe som gikk over til følelsesløshet, prikking, varme, rødme og kløe (uten noe utslett). Det føles som at alle områder som blir litt belastet, i form av at jeg holder i en penn eller i rattet på bilen, gjør at hendene reagerer ved å pulsere og hovne opp. Når jeg var i barnehagen begynte hendene å klø intenst, og begge ble om mulig enda mer hovne, knæsj røde og den ene av jentene som jobber i barnehagen ble helt sjokkert da hun så at de ble blålige en liten stund. Tidligere på dagen fikk jeg plutselig kjempevondt i ringfingeren min, og måtte bytte hånd på forlovelsesringen fordi den ikke lenger passet på den vanlige hånden. Etter en liten stund var det motsatte ringfinger som verket. Det gjorde vondt å strekke den ut, og jeg bestemte meg for at jeg bare fikk legge fra meg ringen. Smertene i fingrene vedvarte hele kvelden og natten, men forflyttet seg fra finger til finger, så både langefingeren og lillefingeren var stive og rare, en om gangen. Og for å si det sånn. Dette var bare om hendene mine!
Jeg la merke til noen hevelser i huden rundt omkring på kroppen min, det så litt ut som store myggstikk, men ikke fullt så markerte. Noen var røde, andre vanlig hudfarget. Men det virket ikke som at de ble værende på et sted, og plutselig fant jeg et nytt område. Kløen på kroppen min syntes å bli provosert av den minste berøring samt hvis jeg hadde klær som strammet litt og hvis jeg først begynte å klø klarte jeg ikke å stoppe. Jeg trengte bare å klø et lite sekund før huden ble ildrød, hoven, varm og irritert. 
Etter en liten butikktur begynte føttene mine også å verke/pulsere/bli varme. De var ikke så ille først, men når jeg skulle gå og legge meg om kvelden etter masse sofasliting var de veldig hovne under fotsålen, og det gjorde kjempevondt å tråkke på dem. 
I natt har jeg drømt veldig mye rart, for å si det mildt. Og jeg var ikke sikker på hva som ville møte meg i speilet når jeg våknet. Der var det imidlertid bare et litt hovent ansikt, som så mer trøtt ut enn vanlig. Føttene var det eneste som fortsatt gjorde vondt, men jeg merket fort at hendene også reagerte på samme måte som i går. 
Jeg har etter mye grubling ikke blitt noe klokere på hva som kan ha skjedd, og etter levering i barnehagen bestemte jeg meg for å ringe legen og prøve å få han til å snakke med meg på telefonen for å slippe en bomtur dit (litt lei av sånne legetimer). Det er altså her dette innlegget startet. Legen var ikke på kontoret enda, så jeg spurte sekretæren om jeg kunne prøve å høre med henne hva det kunne være. Jeg er ganske godt kjent med personalet på legekontoret etter de siste to årenes mange besøk, og når hun hører at det er meg som er i andre enden blir akkurat denne damen mild i stemmen. "Åhei Hanne!" sier hun ofte, akkurat som om hun vil si "Så hyggelig å høre fra deg igjen!". Det er gull verdt å føle seg velkommen til å ta kontakt, og det er bare hun som klarer å gi meg denne følelsen. 
Når jeg begynte å fortelle litt kort om hva som feilet meg stoppet hun meg. "Men Hanne! Du og jeg kan ikke sitte på denne informasjonen uten å ta det videre med han, og dette kan jo ikke legen svare deg på over telefonen! Han må jo se på deg!", "Åja" mumlet jeg til svar, og fortet meg å forklare at jeg bare ville slippe å dra dit fordi han sikkert ikke ville finne noe uansett. "Nei, det har du nok rett i. Antageligvis finner han ingenting denne gangen heller, men det kan også hende at han sier at du har en alvorlig allergisk reaksjon. Du skal komme til akuttime i ettermiddag du!". Jeg lo og sa at jeg vel fikk komme da.
Hun snudde dette til en fin start på dagen.
Jeg tror jeg får skrive et lite takkekort til legekontoret 
snart etter alt de har gjort (eller forsøkt å gjøre) for meg!

 "Men Hanne! Hvis det plutselig forandrer seg drastisk i løpet av dagen, så skal du ringe! Ok?"

onsdag 15. februar 2012

Lojalitet

Today, after I watched my dog get run over by a car, I sat on the side of the road holding him and crying. And just before he died, he licked the tears off my face.
Sitat fra MMT.

Mutant

Dagen i dag tilbringes trolig på sofaen. Jeg våknet nemlig med balkongoverleppe og ikke mye mindre underleppe, og øyne som får meg til å se ut som en mutant. Jeg er helt nummen og varm i hendene, klør på store deler av kroppen og har litt feber akkurat som de siste dagene. Betennelsesreaksjon? Allergisk reaksjon? Forkjølelsens siste støt? Ikke vet jeg, men jeg tar gjerne imot forslag, for jeg vil gjerne slippe å fortsette å gå rundt seendes ut som dette:


Ok, underleppen er kanskje ikke fullt så stor, men resten passer temmelig bra! Bør jeg prøve å ta Paracet for å eventuelt roe en betennelse i kroppen?

tirsdag 14. februar 2012

Min Blingo ønskeliste

Når jeg fikk se den nye kolleksjonen til Blingo var det ikke akkurat enkelt å skulle plukke ut noen få plagg til barna og meg. Jeg skulle gjerne hatt hele butikken hjem til meg med en gang, men jeg skrev etterhvert en lang ønskeliste og ba min kontaktperson om å ta valgene for meg. Her følger min ønskeliste. Ønskene til barna skal dere få se en annen dag. Noen av disse bildene har dere nok sett før, og klikker dere på dem kommer dere rett til produktet i nettbutikken.
Bing Ladies Scarf Grey Melange 
Pris: kr 299
 
Chloe ladies tank Top Grey Melange
Pris: kr 259
 
Tia Ladies Pants Dark Grey
Pris: kr 429 
 
Anine Ladies T-shirt Bone White
Pris: kr 299
 Avril Ladies Dress Grey Zebra
Pris: kr 499
 
Kajsa Ladies Jacket Dark Grey
Pris: kr 599 

Jeg håper veldig på å få det flotte skjerfet og singleten. Kjolen tror jeg blir veldig stilig med et bredt belte rundt midjen, og dere vet jo at jeg er glad i å trene, så det skader ikke å ha litt fresht treningstøy. Joggebuksen ser rimelig behagelig ut også, så den er nok god på slappe dager også. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg enda mer til å se hva jeg får!
 Hva ville du valgt?

Love

Martin postet et videoklipp på facebook-veggen min i dag, med ordene "Happy valentines day!" under. Klippet var Stevie Wonder med sangene Isn't she lovely og Sunshine of my life. Jeg tenkte at når vi først er så romantiske måtte jeg nesten følge opp med den sangen som alltid får meg til å tenke på Martin. Det er teksten som gjør at den passer så perfekt for oss.


Elsker deg kjæresten min

Nok kliss for i dag?


mandag 13. februar 2012

Dagens antrekk...

...består av undertøy, sokker og ullsokker, bukse OG joggebukse, leggvarmere, singlet, tynn genser, ullgenser OG hettegenser, skjerf, samt fleecepledd. Jeg tror du gjetter riktig: Jeg fryser! Det er ikke like gøy å være forkjølet lenger, men jeg holder ut. Bare et par dager til nå, så er det nok over!
Kanskje jeg burde gå og hente lua?

God mandag!




søndag 12. februar 2012

Pianokos

Denne helgen er igjen Martin på skolen, og derfor inviterte jeg fredag kveld to venninner på besøk. Vi spiste god middag sammen med barna, og etter de var lagt skravlet vi helt til Martin dukket opp, for deretter å se en film sammen alle fire. Når filmen var over kjente jeg pianokløen i fingrene mine, og det ble etterhvert til at vi jentene ble sittende rundt pianoet for å lete fram nye sanger å kose oss med. Til tross for at både jeg og Anniken var pottetette (forkjølet) lot vi Stine filme mens jeg spilte og Anniken sang, og her er resultatet. Det skal kanskje sies at vi ikke hadde øvd på forhånd, så derfor er det ikke alt som henger like bra sammen ;)


Det er koselig å endelig ha noen å leke med musikk sammen med igjen. Det er alt for lenge siden sist. Og med den herlige stemmen til Anniken er det også ekstra gøy å spille piano ved siden av.

Takk for en fin kveld jenter!

fredag 10. februar 2012

Blindpassasjer

I dag morges startet dagen som vanlig sammen med barna. Når vi var på vei inn i bilen hadde jeg nettopp fått spent fast Milla i setebeltet da jeg rygget litt bakover og dermed veltet min lille Magnus over ende. Dette er ikke første gang, for han har en tendens til å enten klamre seg fast til bena våre hvor enn vi går, eller følge oss hakk i hæl. Jeg sa fort unnskyld og hjalp han opp på føttene igjen, og han hadde verken fått vondt eller blitt lei seg, men ansiktet hans viste at han var temmelig forvirret.
"Bo!" sa han og tok armene ut til siden med håndflatene opp, en gest for å vise at noe er borte. Jeg la straks merke til at den ene telefonen hans manglet, og begynte å lete på bakken der han hadde falt. Magnus elsker telefoner, og har fått noen gamle, ødelagte av oss, og han skal helst ha en i hver hånd og over begge ører. Etter å ha lett både under, ved siden av og rundt bilen slo jeg fast at den måtte være et sted vi ikke kunne se den - kanskje rett innenfor hjulet. Magnus lette selv, og jeg la merke til at han så oppå hjulet og slo dermed fast at han sikkert hadde lagt den der og at den hadde falt ned. Siden dette ikke akkurat er verdens dyreste leke bestemte jeg meg fort for at jeg skulle sette Magnus i bilen og rygge forsiktig bakover og se om den dukket opp, men den var fortsatt sporløst forsvunnet.
Vi ankom barnehagen og Magnus måtte legge igjen den andre telefonen i bilen før vi ruslet hånd i hånd inn og begynte å kle av oss yttertøyet. Idet jeg tok av meg skoen hørte jeg en rar lyd og plutselig lå telefonen der foran meg. Altså - jeg har ikke noe særlig store sko, men på en eller annen måte må den ha falt nedi der når jeg støtte borti Magnus, og klart å bli sittende fast. Det er fortsatt merkelig at jeg ikke kjente den inntil beinet mitt.
Mon tro hvor mange foreldre som undret seg når de gikk forbi meg i dag morges med en mobil stikkende opp av skoen!

torsdag 9. februar 2012

Gruffalo

Forfatter: Julia Donaldson. Illustratør: Axel Scheffler. Publisert: 1999. Originaltittel: The Gruffalo.

I går kveld leste jeg boken “Gruffalo” for Milla på sengekanten. Vi har tidligere sett den lille filmen med samme handling på tv, og da jeg kom over boken på biblioteket måtte jeg nesten plukke den med meg hjem. I filmen ble teksten fra boken lest, og det var artige illustrasjoner gjenskapt fra boken. Når jeg satte meg ned og åpnet boken ble jeg overrasket over hvor enkel og oversiktlig den var. Jeg vet at boken finnes i barnehagen, men ble overrasket da jeg gang på gang hørte Milla uttale ordene samtidig som meg. Hun kunne mye utenat, og det var nesten som å synge en velkjent sang for henne der hun kom med små ord innimellom.
Boken er lagt opp på en måte som gjør at barna kan leve seg inn i handlingen på egenhånd. På en side ser man et oversiktsbilde av en mus som vandrer bekymringsløst gjennom skogen, der en rev smyger seg fram med et blikk som beskriver at den har fått øye på et enkelt bytte. På siden til høyre står de to og snakker sammen. Man kan se at musen gestikulerer med armene og at reven reagerer med redsel og vantro på noe musen forteller. Siden etter består av tre små nærbilder av hoggtenner, klør og tenner, etterfulgt av et bilde av musen som fortsatt snakker og peker. Ved siden av får vi se hvordan reven løper avgårde med redselen lysende i øynene.
På grunn av dette oppsettet tror jeg det er veldig enkelt for barna å forstå handlingen og kunne “lese” boken for seg selv. Det gjør også boken ekstra spennende.
Teksten i boken går på rim, noe som gjør lesingen enda mer interessant. Sidene jeg beskrev over uttrykkes på denne måten i boken:
En mus gikk tur i skogen og kikket hit og dit.
Reven så musa og tenkte: Det der var en lekker bit!
“Hvor er du på vei, vesle brune mus?
Kom og spis lunsj i mitt hulehus.”
“Det er snilt av deg, Rev, men kan du tro –
jeg er bedt til lunsj hos en gruffalo.”

“En gruffalo? Hva er det for et dyr?”
“Vet du’kke det? Han er litt av en fyr!”

“Han har hoggtenner fæle,
og fæle klør.
Og så fæle tenner har ingen sett før.

Vi skal møtes her,
hvor vi gjør en stans,
og grillet rev er visst livretten hans.“

“Grillet rev! Å, huff! Er det sant?
Ha det da, mus!” Og reven forsvant.

“Dumme rev, som ikke forstod
at det ikke finnes no’n gruffalo.”

Musen møter flere dyr i løpet av boken, men med samme innfallsvinkel klarer han å lure seg unna alle og enhver. Beskrivelsen av gruffaloen blir mer og mer utførlig og usannsynlig, men plutselig står han der øye til øye med selveste Gruffalo. Så hvordan kommer han seg ut av denne knipen? Denne gangen velger jeg ikke å røpe dette, så kan dere kose dere med slutten sammen med barna deres. Med andre ord: Boken anbefales!

Lest den? Fortell meg gjerne hva du synes!