onsdag 8. februar 2012

Forkjølet, men nesten frisk?

For første gang på lenge er jeg blitt forkjølet. Sånn vanlig-hverdags-syk. Får jeg lov til å si at jeg nyter det litt? Det er ikke det at vondt i halsen og ingen stemme akkurat er behagelig, men det er noe med at jeg denne gangen vet at jeg bare er forkjølet og snart vil være frisk igjen. I tillegg er det en god unnskyldning for å faktisk ikke gjøre noen verdens ting i dag, og derfor har jeg siden jeg sto opp sittet godt plassert i sofaen iført pysjbukse med en kopp te dynket i honning og One Tree Hill på skjermen mens jeg hører på og koser meg med sprakingen fra peisen. Martin fikk ta morgenrutinene med barna for en gangs skyld i stedet for å dra på jobb før vi våkner og dét uten at jeg trengte å føle på samvittigheten. Det er evigheter siden sist jeg tilbrakte en hel formiddag på sofaen (og takk og lov for det!).

Den siste tiden har jeg hatt det veldig bra. Det er ytterst sjelden at sykdommen min melder seg og setter meg ut av spill, og det meste av tiden tenker jeg ikke engang over at jeg har en diagnose. Uten å dvele over det opprettholder jeg hverdagsrutinene som holder kroppen min vedlike - trening, hvile, stabilt blodsukker osv. - men nå går det på autopilot og jeg sender ikke sykdommen en tanke.
Jeg forteller dere dette fordi jeg vet det er en del av mine venner som leser denne bloggen, og jeg gjerne vil at dere skal vite at dere ikke trenger å behandle meg med varsomhet lenger. Dere har vært helt eksepsjonelle, men nå er det min tur til å gjengjelde. Litt etter litt. Stort sett føler jeg meg bra, og gjør jeg ikke det er jeg ikke redd for å takke nei til en invitasjon. Det er da viktig for meg å vite at dere ikke lar dere fornærme av den grunn.

Det er også en annen viktig årsak til at jeg deler dette. Mange av dere som er her inne og leser er syke selv, eller kjenner noen som er syke. For meg føles det nå feil å bli vurdert på samme grunnlag som andre ME-syke, fordi jeg er såpass frisk. Derfor stikker det gjerne litt i meg når noen sier de beundrer meg for alt jeg klarer med tanke på diagnosen jeg har, fordi jeg vet at jeg ikke hadde klart det for et halvt års tid siden når jeg var like dårlig som andre med samme sykdom. Det blir feil at jeg skal få ros, når formen min faktisk begynner å bli veldig bra, for de som fortjener ros er jo de som virkelig er dårlige. Dere burde bli roset for at dere klarer å bevege dere, at dere klarer å komme dere opp av sengen og inn på kjøkkenet for å lage dere mat, for at dere klarer å være sosiale - enten det er over nett eller ved små besøk... For alle de små hindre som føles så uutholdelig store. For at dere i det hele tatt kommer dere gjennom hverdagen.
Jeg beundrer DERE.

6 kommentarer:

  1. Synes forstatt du fortjener ros for at du har kommet deg gjennom sykdomsperioder med vettet og godheten din i behold :-) Og at du har klart å finne ut hva som fungerer for deg! Du er en så god og snill jente som fortjener å ha det litt lettere etter det siste året (eller 2?)...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Silje, men vettet har nok vært litt på avveie et par ganger ;) Jeg har klart å finne min retning, og nå krysser jeg bare fingrene i håp om at noen skal finne en løsning som hjelper alle de andre.

      Slett
  2. Alle fortjener ros for det de greier, uavhengig av hvor syk eller frisk man er. Så selvfølgelig skal du ha ros for måten du har kommet deg gjennom de tunge periodene på :) Jeg tenker at det som er viktig er å gi ros uten å begynne å sette ulike personer opp mot hverandre. For jeg synes ikke det blir riktig om du skal roses opp i skyene fordi du er så mye "flinkere" enn meg fordi du greier mer. Eller at jeg skal få skryt for at jeg greier mer enn de som er enda sykere enn meg. Alle bør få ros for det de greier, innenfor sine egne grenser, også må vi bare akseptere at disse grensene er ulike fra person til person

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Miss Ducky. Jeg synes du klarte å formulere det bedre enn meg, for det var omtrent det jeg forsøkte å si :) Jeg tenker mye på deg, og ble trist da jeg leste det siste innlegget ditt tidligere i dag.

      Slett
  3. Høres deilig ut å "være bare vanlig forkjølet". Jeg har det bra når jeg er syk, sånn vanlig syk, for da er det "lov" å si at man er sliten, ikke orker..

    MEN jeg syns uansett du skal ha ros, nesten frisk eller ikke! Det er jo DU som har gjort et eller annet riktig for å bli bedre. Ta i mot den skryten du får med god samvittighet. :-)

    Jeg er glad du er mye bedre.

    Klem!!

    SvarSlett
  4. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ha ME, men jeg beudrer deg.. Virkelig! Jeg er syk nå og synes det er forferdelig. Hehe, sitter faktisk å synes nesten synd på meg selv..
    Jeg orker kun å gå fra senga til sofaen og fra sofan til do.. Men da ligger jeg rett ut etterpå igjen. Jeg synes det er beundringsverdig at noen kan ha dette som en hverdag, men likevel så klarer de å gjøre det viktigste. Her hjemme står oppvaska på benken og middagsbordet er ikke ryddet av, jeg føler nesten at det gjør meg enda mere syk, fordi jeg får dårlig samvittighet ovenfor min kjære som kommer til å komme hjem til dette! Å tenk å ha barn også, og ikke bare et, men TO!
    Det er fantastisk å få til noe sånt.
    Hver gang jeg er syk tenker jeg på de som har barn og jeg beundrer dem, tenk så mye de får til! Å her ligger jeg å synes synd på meg selv, enda den eneste jeg trenger å ta meg av, er meg selv..
    Bit det i deg Hanne, du er et veldig godt forbilde for mange!
    All ære til dere som klarer å ta dere av dere selv og de rundt dere, selvom dere har dårlige dager!
    Du er fantastisk på din måte.. Aldri tro noe annet!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!