fredag 24. februar 2012

Hos legen... igjen

Til de som måtte være interessert tok jeg i dag den nødvendige telefonen til legen. Som vanlig på dette legekontoret ble jeg møtt av en forståelsesfull sekretær i andre enden, som satte meg opp på time bare et par timer senere. Jeg rakk heldigvis turen innom Avancia som jeg har gledet meg til hele uka. Min favorittime for tiden er Total Balance, en time i rolig tempo som virkelig får banket opp og tøyd ut det meste av kroppen. Du kan se for deg at du i stedet for 50 sit-ups tar 8 stykker, men i et så sakte tempo at du blir minst like sliten. Man får tak i musklene på en måte jeg trives veldig godt med, og øvelsene er både utfordrende, tunge og krever mye balanse.
Over telefonen hadde jeg fått vite at jeg måtte belage meg på litt ventetid hos legen, så med meg i veska (ok i Nille-posen da, jeg er ikke så damete av meg...) hadde jeg den samme boken som jeg satt og leste på biblioteket her om dagen "En barnehage for alle - Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen". De første tjue sidene har vært veldig spennende, så jeg ser frem til mer lesing til uka. Jeg rakk å lese ett avsnitt på omtrent ti linjer og noterte noen få ord, før jeg hørte navnet mitt.
Jeg må igjen fortelle dere hvor glad jeg er for at jeg har nettopp den legen jeg har. Gang på gang lar jeg være å ta kontakt fordi jeg føler det blir så teit, men hver gang jeg likevel må krype til korset tar han meg imot med åpne armer, kunnskap, forståelse og støtte. Han gir gode råd, snakker aldri i en nedverdigende tone og hører på det jeg sier uten å avbryte meg med en uoverveid konklusjon. Han er rett og slett den rette legen for meg.
I dag var jeg selvfølgelig inne for å snakke om dette som skjer i halsen min. I skrivende øyeblikk sitter jeg og prøver å finne en stilling som gjør at jeg kan puste normalt, men føler at det er noe som strammer rundt halsen. Legen kom frem til omtrent det samme som meg, at skjoldbruskkjertelen muligens er forstørret og dermed presser litt innover i halsen min og til dels tetter både luftveier og svelget. Han undersøkte meg ved å blant annet klemme forsiktig på halsen min for å sjekke om han kunne oppdage noen hevelser. Dette førte til at jeg ble sittende og gispe etter luft mens tårene piplet opp i øynene mine av ubehaget, og det tok flere minutter før jeg klarte å snakke normalt igjen. For å gjøre dette litt kort - vi bestemte oss for å kjøre noen nye stoffskifteprøver, og se an litt om vi skal ta en videre undersøkelse av selve kjertelen.
Ellers har jeg det bra da! I ettermiddag ble jeg overrasket da Martin fortalte at han skulle på skolen i helgen, og måtte raskt sjekke at jeg ikke hadde planlagt store utflukter, siden jeg derfor er uten bil. Note to self: Skriv opp i telefonkalenderen resten av helgene Martin skal bort. Ettermiddagen min har derfor vært tilbrakt med barna, og vi har kosa oss med restemiddag bestående av massevis av småting jeg fant i fryseren; to stk vårruller, to stk wienerpølser, litt grønnsaksblanding, pommes frites og hvitløksbrød. Det var greit å få tømt litt, og vi ble alle gode og mette. Barna fikk kose seg med litt dessert (også bestående av rester); tørket aprikos, blåbær og to julekaker (kjeks) + to til etter noen bedende barneøyne, og vi avsluttet kvelden med et bad og lesing og sang ved sengene.

 Nå gjelder det bare å få planlagt resten av helgen. 
Tror ikke det blir så vanskelig med det fine været, men noen forslag?

En liten PS: God bedring mammaen min ♥ Jeg tenker på deg!

6 kommentarer:

  1. God bedring til deg og mammaen din. Godt å få undersøkt deg skikkelig! Du må jo få puste, jente.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe :) Takk Elin!
      Du er så flink til å kommentere! Det setter jeg stor pris på :)
      Mammaen min er bedre, og jeg puster ;)

      Slett
  2. godt innlegg,du skriver bra!

    Å gå til legen er ikke morsomt.
    Jeg føler meg ofte hypokondrisk, og velger å avstå.
    Samtidig så er det jo egentlig bedre å gå en gang for mye, enn ikke?

    Håper du finner ut av dette med skjoldbruskkjertelen.
    Kvelningsfornemmelser er ikke godt!

    Fortsatt god helg til dere:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :) Så koselig sagt!
      Joda, helt enig med deg i det med å komme en gang for mye, men når det blir sånn 20-30 ganger uten noen funn begynner man smått å føle seg gal ;) Men sånn er det bare når kroppen lever sitt eget liv, og jeg har det tross alt bra nå!
      Takk for lykkeønskninger, jeg har troa på at det enten gir seg eller at legen finner ut av det :) Nå er det i hvertfall i hans hender.
      God helg til deg og!

      Slett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!