torsdag 16. februar 2012

Irettesettelse

Nå sitter jeg her med det største fliret på lenge og gleden bobler inni meg. Hva har skjedd? Vel, egentlig har jeg fått en skjennepreken over telefon, men den dama som gav den har en egen evne til å gjøre det på riktig måte.
Dette har skjedd: I går morges fortalte jeg dere hvordan jeg våknet med veranda(eller brukte jeg ordet balkong?)leppe, og hovne øyne samt rare symptomer i resten av kroppen. I løpet av dagen var det mange ting som skjedde med meg. Merkelige ting. Verandaleppen ble etter et par timer borte, og før jeg skulle hente barna i barnehagen så ansiktet mitt generelt ganske normalt ut. Jeg fant ut at det ikke var øyelokkene som var hovne, men området rundt, så på bildene jeg har tatt ser ansiktet mitt ganske flatt ut (unntatt leppa vel og merke).
Hendene mine var fra morgenen av litt numne på visse områder, noe som gikk over til følelsesløshet, prikking, varme, rødme og kløe (uten noe utslett). Det føles som at alle områder som blir litt belastet, i form av at jeg holder i en penn eller i rattet på bilen, gjør at hendene reagerer ved å pulsere og hovne opp. Når jeg var i barnehagen begynte hendene å klø intenst, og begge ble om mulig enda mer hovne, knæsj røde og den ene av jentene som jobber i barnehagen ble helt sjokkert da hun så at de ble blålige en liten stund. Tidligere på dagen fikk jeg plutselig kjempevondt i ringfingeren min, og måtte bytte hånd på forlovelsesringen fordi den ikke lenger passet på den vanlige hånden. Etter en liten stund var det motsatte ringfinger som verket. Det gjorde vondt å strekke den ut, og jeg bestemte meg for at jeg bare fikk legge fra meg ringen. Smertene i fingrene vedvarte hele kvelden og natten, men forflyttet seg fra finger til finger, så både langefingeren og lillefingeren var stive og rare, en om gangen. Og for å si det sånn. Dette var bare om hendene mine!
Jeg la merke til noen hevelser i huden rundt omkring på kroppen min, det så litt ut som store myggstikk, men ikke fullt så markerte. Noen var røde, andre vanlig hudfarget. Men det virket ikke som at de ble værende på et sted, og plutselig fant jeg et nytt område. Kløen på kroppen min syntes å bli provosert av den minste berøring samt hvis jeg hadde klær som strammet litt og hvis jeg først begynte å klø klarte jeg ikke å stoppe. Jeg trengte bare å klø et lite sekund før huden ble ildrød, hoven, varm og irritert. 
Etter en liten butikktur begynte føttene mine også å verke/pulsere/bli varme. De var ikke så ille først, men når jeg skulle gå og legge meg om kvelden etter masse sofasliting var de veldig hovne under fotsålen, og det gjorde kjempevondt å tråkke på dem. 
I natt har jeg drømt veldig mye rart, for å si det mildt. Og jeg var ikke sikker på hva som ville møte meg i speilet når jeg våknet. Der var det imidlertid bare et litt hovent ansikt, som så mer trøtt ut enn vanlig. Føttene var det eneste som fortsatt gjorde vondt, men jeg merket fort at hendene også reagerte på samme måte som i går. 
Jeg har etter mye grubling ikke blitt noe klokere på hva som kan ha skjedd, og etter levering i barnehagen bestemte jeg meg for å ringe legen og prøve å få han til å snakke med meg på telefonen for å slippe en bomtur dit (litt lei av sånne legetimer). Det er altså her dette innlegget startet. Legen var ikke på kontoret enda, så jeg spurte sekretæren om jeg kunne prøve å høre med henne hva det kunne være. Jeg er ganske godt kjent med personalet på legekontoret etter de siste to årenes mange besøk, og når hun hører at det er meg som er i andre enden blir akkurat denne damen mild i stemmen. "Åhei Hanne!" sier hun ofte, akkurat som om hun vil si "Så hyggelig å høre fra deg igjen!". Det er gull verdt å føle seg velkommen til å ta kontakt, og det er bare hun som klarer å gi meg denne følelsen. 
Når jeg begynte å fortelle litt kort om hva som feilet meg stoppet hun meg. "Men Hanne! Du og jeg kan ikke sitte på denne informasjonen uten å ta det videre med han, og dette kan jo ikke legen svare deg på over telefonen! Han må jo se på deg!", "Åja" mumlet jeg til svar, og fortet meg å forklare at jeg bare ville slippe å dra dit fordi han sikkert ikke ville finne noe uansett. "Nei, det har du nok rett i. Antageligvis finner han ingenting denne gangen heller, men det kan også hende at han sier at du har en alvorlig allergisk reaksjon. Du skal komme til akuttime i ettermiddag du!". Jeg lo og sa at jeg vel fikk komme da.
Hun snudde dette til en fin start på dagen.
Jeg tror jeg får skrive et lite takkekort til legekontoret 
snart etter alt de har gjort (eller forsøkt å gjøre) for meg!

 "Men Hanne! Hvis det plutselig forandrer seg drastisk i løpet av dagen, så skal du ringe! Ok?"

3 kommentarer:

  1. Håper de fant ut av det og at du er bedre nå <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det Phoebe :) Legen er ikke på jobb før i ettermiddag, så er først om et par timer jeg skal dit. Ellers har jeg det jo fint og flott, så bra har jeg det likevel :)

      Slett
  2. Det var jaggu på tide at noen fikk deg til å dra til legen! :) Lykke masse til Hannemor!

    Klem fra den sjokkerte barnehage ansatte:D

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!