mandag 6. februar 2012

Typisk

Her om dagen hadde jeg akkurat trukket en gratis parkeringslapp og rukket å ta ett skritt vekk fra automaten da den fløy ut av hånden min og landet rett i en sølepytt. Jeg ble stående og speide etter den, men innså raskt at den var fortapt i dypet og at en redningsaksjon ville være bortkastet. Idet jeg snudde meg tilbake mot parkeringsautomaten lo jeg lett av meg selv og trakk på skuldrene. Der sto det til min overraskelse allerede en eldre mann og ventet på sin billett. Jeg smilte til han da jeg stoppet for å ikke gå rett på han og han hilste høflig tilbake. Det var tydelig at han hadde sett hva som skjedde, og da hans billett kom ned i sprekken rakte han hånden frem i en gest som viste at jeg bare kunne forsyne meg. Jeg tittet usikkert tilbake på han fordi jeg ikke ville være til bry, men han holdt på sitt til jeg takket og snudde meg tilbake mot bilen. Smilet var klistret på ansiktet mitt lenge etterpå.
Dette er en typisk situasjon hvor man har kontroll og kan velge sine automatiske tanker. Det er mange vrier på hva jeg kunne sagt til meg selv idet parkeringslappen druknet foran meg. "Typisk!", "Åh, seriøst?", "Sånt som dette skjer alltid med meg!"... De fleste ville kanskje sukket idet de snudde seg rundt, og dermed utstrålt en negativ energi til mannen som sto og ventet. Jeg tror ikke han ville tilbudt meg lappen hvis jeg hadde oppført meg sånn, og dersom han likevel hadde gjort det hadde jeg uansett påvirket hans psyke. Ringvirkninger. Så enkelt tror jeg det er.
Ordet "typisk" er noe jeg prøver å legge fra meg. Jeg vet ikke hvordan jeg ble bevisst på det, men plutselig en dag innså jeg at det i stor grad er en veldig negativ måte å tenke på. Jeg kan ikke tenke at det er typisk meg å miste en parkeringslapp i en vannpytt når jeg aldri har gjort det før. Jeg kan ikke tenke at det er typisk at jeg kløner, når jeg stort sett gjør det en eller noen få ganger om dagen, mens resten av tiden er preget av at jeg ikke gjør det. Hver gang jeg tenker, hører eller uttaler dette ordet snur jeg det derfor nå om til denne tanken: "Er dette virkelig typisk?". Stort sett er svaret nei, og da er det bare å smile og fortsette dagen med en litt bedre innstilling.
Har dette blitt typisk meg?

1 kommentar:

  1. Ganske enig der, det er nok typisk meg å si at ting er typisk;) dårlig vane..

    Ha en fin uke=)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!