torsdag 29. mars 2012

En gang må være den første

I dag har jeg hjulpet apekatter å klatre i fjell
Jeg har drukket varm saft med småtroll i en lavvo
Jeg har snakket om farger, dyr og tegnet påskeharer
Jeg har trøstet og ledd
Jeg har blåst ut lysene i en bursdagskake laget av sand samtidig som jeg sang bursdagssang for meg selv
Jeg har lekt gjemsel og når jeg tok bort hendene fra øynene sto det fortsatt fire undrende fjes foran meg, ett av dem gjemt bak sine hender
Jeg har sparket fotball
Jeg har lekt kjendis og hørt "Hanne?" omtrent ti millioner ganger
Jeg har holdt seks barn i hånden på en gang
Jeg har lært over tjue nye navn, men vet ikke helt hvilket som hørte til hvem

Gjett hva jeg har gjort da vel!
Ja, du gjettet nok rett. Jeg har hatt min aller første arbeidsdag i en barnehage, og vet dere hva? Det blir ikke den siste!
Men nå er det en trøtt superkjendis/klatrestativ/kosedukke/huskedytter som sitter i stolen her, så jeg får fortelle mer senere. 

God natt!

onsdag 28. mars 2012

Magnus translate

Mamma = Mamma
Pappa = Pappa
Borte = Borte
Tinna = Tinna
Sitte = Sitte
Hade = Hadet
Ja = Ja
Hei = Hei

ganske enkelt så langt?
Mimmi = Milla
Bi = Bil
Nanan = Banan
Jisj = Lys
Ma = Bestefar/Bestemor
Ma = Mat
Mi = Melk
Mi = Min
Pappapy = Paraply
Ne = Ned
Næ = Nei
Ovov = Hund/Voffvoff
Mao = Katt/Mjau
Dæ = Der
Ne = Nese
Bonj = Tom/Tung
A? = Hva er det?
Dindin = Stine
Nanna = Natta

tirsdag 27. mars 2012

Hun fikk blomster!

Hun fikk blomster!
Hun hadde ikke bursdag eller annen merkedag.
De hadde sin første krangel,og han sa mange
stygge ting som såret henne.
Hun vet at han angrer,og ikke vil si slikt igjen,
fordi han sendte henne blomster...

Hun fikk blomster igjen!
Det var ikke bryllupsdagen deres,eller en annen
spesiell dag.
I natt,dyttet han henne mot en vegg,og ristet henne.
Når hun våknet dagen etter,var kroppen hennes
smertefull og full av blåmerker.
Hun vet at han angrer,fordi han sendte henne blomster
om tilgivelse.
Hun fikk blomster nok en gang!
Og det var ikke morsdag eller noen annen spesiell dag.
Enda en gang,hadde han slått henne,mer voldelig enn før.
Om hun forlater han,hva skal hun gjøre?
Hvordan kan hun beskytte barna sine?
Og økonomiske problemer?
Hun er redd han,men tør ikke gå fra han.
Og hun vet jo at han må jo angre,fordi han som vanlig,
sender henne blomster om tilgivelse.

I dag var en veldig spesiell dag!

Hun fikk en haug av buketter fra alle som kjente henne,
og var glad i henne.Det var hennes begravelse!
I natt,klarte han å drepe henne.Han slo henne til døde.
Om hun bare hadde hatt mot nok til å forlate han,
hadde hun ikke fått så mange blomster idag!


 
Del denne om du er imot Vold i hjemmet.

torsdag 22. mars 2012

I'm back!

Min første arbeidsdag på to år var bare helt fantastisk. Jeg hadde helt panikk for at kundene skulle stille meg spørsmål jeg ikke kunne svare på, noe de selvfølgelig bestemte seg for å gjøre så ofte som mulig, men jeg hadde sjefen ved min side det meste av dagen, noe som var betryggende og helt nødvendig til tider. Det var rart å stå der etter syv år som ansatt og si at "Jeg er på opplæring" eller "Det er min første dag i dag". Hvis jeg hadde en god tone allerede med kunden fortalte jeg kjapt at jeg hadde vært borte i et par år, og de aller fleste viste forståelse for dette. Jeg så til og med igjen et par gamle stamkunder, og selv om de ikke kjente meg igjen var det gøy for meg å se at de fortsatt kom innom.
Selv hadde jeg adrenalinkick på tusen hele dagen, der jeg sto og priset filmer, sorterte og plasserte de i hyller, pakket vekk eldre filmer og lette i tusenvis av skuffer før jeg begynte å forstå det nye systemet der. En overdreven lykkefølelse ga det meg å bare gjøre alle disse små tingene - rydde disken, hilse på kunder, prøve å sette meg inn i noen få produkter og å trykke på kassen. Jeg både skalv og smilte fra øre til øre det meste av dagen.
I seks timer var jeg der, seks timer som føltes som én. Min kjære onkel kom innom med en nydelig blomst til meg, og jeg fikk blitt litt bedre kjent med to nye kollegaer jeg så vidt har hilst på før. Lurer på hva de tenker om meg nå, der de så at jeg skalv av glede over å fly fram og tilbake i butikken med mine små oppgaver. Arbeidsrus kan jeg vel kalle det. Eller bare glede over å gjøre noe. Bidra.
Jeg er helt klar for en ny arbeidsdag i morgen. Det nye favorittproduktet? Helt klart denne her:
Er den ikke kul?

Ny side - Sykdomsårene

Jeg har erstattet den gamle siden kalt Sykdommen med en ny side - Sykdomsårene. Dette fordi jeg gjerne ville fortelle hele historien sammenhengende en siste gang før jeg legger den bak meg. På denne siden fokuserer jeg mindre på symptomer, og mer på hva som har hendt meg i det store og det hele de siste to årene. Dette kan være til hjelp for nye tittere som lurer på hva jeg mener når jeg nevner sykdommen min, og jeg håper dere andre har lyst til å lese det og se hva jeg har erfart og lært av denne tiden av livet mitt. Derfor får dere servert hele innlegget under her, så håper jeg dere er villig til å ta det "avsluttende skrittet" sammen med meg. Dette vil ikke si at jeg garanterer at det aldri vil bli nevnt sykdom her inne igjen, men jeg føler at jeg er ferdig med det største sykdomskapittelet. I hvertfall for denne gang. Håper du vil lese!

 ------------------------------------------------
Det hele startet med blødninger i svangerskapet til Magnus i mars 2010. Morkaken min lå feil og i to uker var det fare for at de ikke ville redde barnet hvis noe skulle gå galt siden jeg bare var 22 uker på vei. Jeg måtte derfor ta det helt og holdent med ro. Jeg kunne puste lettet ut da jeg var kommet i uke 24, da var Magnus trygg, men siden morkaken fortsatt lå feil og jeg hadde fått beskjed om å bare slappe av tok det ikke lange stunden før bekkenløsning meldte seg og gjorde meg enda mer skrøpelig. Morkakeproblemet løste seg selv etter noen uker, men bekkenløsningen gjorde det vanskelig for meg å være aktiv.
Under fødselen mistet jeg mye mer blod enn normalt. Jeg ble derfor liggende til overvåkning, men jeg fikk heldigvis ha den nydelige Magnus sammen med meg selv om jeg ikke var i stand til å løfte han på egenhånd. Etter dette gikk alt mye bedre og tre-fire uker senere var vi faktisk på Rjukan og hoppet i strikk, så det kan vel beskrive litt om hvor god formen min var.
Bare et par uker etterpå smalt det. Vi er nå i starten av august 2010. Jeg ble dårlig fort, og selv om jeg ikke er den som haster til legen ble jeg nødt til å ta meg en tur. Jeg ble fortalt at jeg hadde et altfor høyt stoffskifte. Det fortsatte å stige de neste månedene, og i ettertid har jeg fått vite at det var alvorlig. Jeg måtte starte på medisiner som skulle senke hjerterytmen min i en periode, men ga meg med dette så fort jeg fikk tillatelse av legen.
I oktober 2010 begynte det å melde seg mange symptomer som ikke passet inn i sykdomsbildet, og andre undersøkelser startet. Som vanlig ved "etter fødsel-stoffskiftesykdom" begynte stoffskiftet etterhvert å synke, og i desember ble nivået for lavt. Overraskende nok var det likevel rundt nyttår helt normalt igjen. Endelig skulle jeg bli frisk!
Men jeg ble bare dårligere. Og dårligere. Det var ikke måte på hvor mange rare ting som skjedde med kroppen min, og det kunne jeg sikkert skrevet en hel avhandling om, men jeg står over det. I mars 2011 taklet jeg ikke å være syk lenger og ba om hjelp. Henvisning ble sendt til psykolog, men jeg fikk ikke hjelp før i juni. Etter min mening var det for sent, jeg var allerede havnet i en dyp depresjon og dermed ble det mye vanskeligere å få meg ut av den igjen. Samtidig subbet jeg meg inn og ut av sykehus og legekontor for hundrevis av tester som alle hadde en ting til felles - de fant ingenting galt. Til slutt i juli 2011 sto jeg tilbake med diagnosen ME. Kronisk utmattelsessyndrom. En sykdom med så mange flere utfordringer enn det ene mest kjente symptomet - utmattelsen.
På dette tidspunktet hadde jeg ikke noe håp. Jeg var sikker på at dette var noe jeg kom til å leve med enten resten av livet, eller i det minste i mange lange år.
Overraskende nok var det et anfall som skulle snu hele sykdommen på hodet. Dette var i slutten av august 2011. Jeg havnet på akutten, og tenkte at nå var det nok ingen vei tilbake, dette kom til å bli livet mitt. Det som var mest merkelig var at det var her, ved dette vendepunktet at jeg aksepterte. Jeg var ferdig med sorgprosessen, og klar for å godta livet mitt slik det hadde blitt. Kanskje var det fordi jeg følte at jeg gjennom anfallet hadde fått oppleve hvor ille man faktisk kan ha det, ute av stand til å stå, gå og puste. Men bare en uke etter anfallet kunne jeg kjenne hvordan noe hadde forandret seg i kroppen min. Den leget seg mye raskere enn jeg hadde forventet, og etter en uke til var jeg mye bedre enn jeg hadde vært i perioden før jeg havnet på akutten. I ettertid tenker jeg ofte at kroppen trengte en slags "restart", den måtte slå av alle funksjoner og skru seg på igjen for så å samle sammen puslespillbrikkene og sette de sammen på nytt.
Samtidig fikk jeg en gave jeg aldri vil glemme. En gave som kom på et perfekt tidspunkt, som antageligvis er det som har reddet meg ut av dette. Jeg blir rørt til tårer bare av å tenke på det. Trening. En måneds treningsabonnement hvor jeg kunne prøve meg fram uten noen forpliktelser eller krav, bare en mulighet til å se om kroppen min tålte det. Et par måneder tidligere var jeg ikke i stand til å gå til postkassen, og plutselig klarte jeg å trene nesten hver dag. Jeg ble avhengig av å holde aktivitetsnivået oppe gjennom treningen og oppdaget nye ting som var viktig for meg - balanse mellom aktivitet og hvile, at blodsukkeret holdt seg nogenlunde stabilt, at jeg måtte unngå stress... Jeg har skrevet mye om dette i mine innlegg som heter "Min vei til bedring". Legg merke til ordet min.
Jeg vet enda ikke om jeg er på vei til å bli frisk, eller om det jeg er i er en god periode, men jeg velger å leve med fremtidsplaner, så får jeg ta hver utfordring når den kommer. Nå trenger jeg ikke lenger å trene hver dag for å klare å holde aktivitetsnivået der jeg ønsker å ha det, men jeg elsker det og er fortsatt å se på treningssenteret flere ganger hver uke. Jeg har selvfølgelig fortsatt tunge dager, og små glimt av hvordan det var tidligere, men nå klarer jeg å se at det ikke betyr at jeg er på vei til å bli dårligere igjen, at det ofte bare er en reaksjon på noe jeg har gjort galt. Da gjelder det å finne ut hva det er, og prøve å gjøre det annerledes neste gang.
Det siste halvåret av 2011 og starten av 2012 har jeg brukt på å bygge meg opp og bli kjent med kroppen min. Jeg har lært meg helt vanvittig mye om meg selv og ikke minst om å sette pris på livet i hvert eneste lille øyeblikk av dagen.
Det rare er at jeg etter denne tiden faktisk er stolt av meg selv for første gang i livet mitt. For vet dere hva? 

Jeg klarte det!
 ------------------------------------------------

onsdag 21. mars 2012

Hyttetur til Skeikampen - Dag 3

Den siste dagen på hytta ble den beste for vår familie. Ingen forpliktelser med tanke på heiskort og leid utstyr, bare en barnebakke, akebrett, langrennski, kjeks og godt selskap. For å ikke glemme sola, som bestemte seg for å gi oss alle en liten smak av brunfarge.

 Vi var i bakken fra ellevetiden til klokken tre, og når vi kastet oss i bilen var det to barn som sluknet ganske umiddelbart. Turen hjem gikk også knirkefritt.
Hele hytteturen ble litt annerledes enn vi i utgangspunktet hadde tenkt, men annerledes er ikke alltid feil, for vi koste oss maks fra morgen til kveld hver dag ♥

Takk for en super tur folkens!

tirsdag 20. mars 2012

Hei!

Vet dere hva?
Jeg er klar!
Som ett egg! 
(hvor i alle dager kommer det uttrykket fra?)

For i morgen er dagen! 

Jeg skal stå opp sammen med hele familien min. Magnus har fått feber igjen stakkar, så han skal få ha pappaen sin hjemme hos seg for en gangs skyld. Jeg kan nesten ikke gå glipp av min aller første arbeidsdag på to hele år! Martin skal få æren av å kjøre meg til Ski og Milla til barnehagen, slik at jeg får trent før jeg endelig skal sette foten min bak disken på Spaceworld igjen.

Ikke nok med det!

På kvelden får jeg en haug med flotte jenter på besøk. Hilde skal nemlig komme og vise oss den nye kolleksjonen til Blingo. Hun kjører en hel time for å komme hit, så det er ingen tvil om at noen her i nærområdet må melde seg inn som forhandler snarest! Det var først i 2010 at Blingo med sine økologiske og deilige klær kom til Norge, og dermed er det ikke forhandlere overalt enda. Hvis du føler deg kallet kan du trykke her, så kommer du rett til et skjema du kan fylle ut for å få mer informajon :)

Hvis det er noe du kunne tenke deg å bestille fra Blingo er du velkommen til å sende meg en e-post, så skal jeg bestille det sammen med varene våre i morgen. Det er vel kanskje greiest at dere som bor på motsatt side av landet heller tar dere en titt i nettbutikken, men dere som kunne tenke dere å komme å hente klærne hos meg er hjertelig velkommen til det!

Ha en strålende god natt!

NÅ skal jeg legge meg :)

Hyttetur til Skeikampen - Fine folk å ta bilder av



There will be more...

mandag 19. mars 2012

Back in buisness

Tenk det da dere - på onsdag starter jeg i jobb igjen! I to år har jeg ventet på dette, og endelig er jeg klar. Jeg går inn i det med en følelse av at det skal gå helt fint og uproblematisk, og jeg er faktisk ikke det minste skremt av tanken. Unntatt kanskje alt det tekniske jeg skal sette meg inn i igjen da, vel å merke. Det har jo antageligvis kommet et par nye telefoner, abonnementer, spill, høyttalere, datamaskiner, headset, filmer, tastaturer, spillmaskiner og mp3-spillere på markedet siden sist jeg var bak disken, og alt dette skal jeg faktisk kunne ut og inn og helst bedre enn de som kommer inn og har lyst på hjelp. Men det har jo ikke vært noe problem å lære det tidligere, og med 7 år som ansatt i denne typen butikk burde jeg vel klare å komme inn i det igjen ganske fort?
Jeg gleder meg noe helt vanvittig! Å kunne føle at jeg bidrar med noe utenfor hjemmet mitt og kunne bruke hodet litt mer konstruktivt tror jeg kommer til å bli den største gleden. For å ikke snakke om det sosiale ved å være tilbake i arbeidslivet. Jeg har savnet kollegaene og kundene mine, og lurer på om noen av stamgjestene fortsatt kommer innom. Tenk så mye av dette man tar for gitt hver dag! Well - I don't anymore!

PS: Hvis noen er nye her, eller ikke vet det fra før jobber jeg på Spaceworld :)

søndag 18. mars 2012

Hyttetur til Skeikampen - Dag 2

  
Milla øvde seg på slalomski på gårdsplassen, mens Magnus sov. De andre hadde for lengst kommet seg avgårde til slalombakken. Vi tenkte at det var greit å prøve en ny strategi og dra etter luren til Magnus denne gang. God idé var det å teste skiene her, for dette ble hennes eneste ordentlige slalomopplevelse.
Slik så det nemlig ut når vi endelig ankom slalombakken. Milla hadde sovnet i bilen, og etter litt om og men bestemte vi oss for å gi tapt mot været. Vi dro heller til butikken og spiste oss en god lunsj. Og gjett hva som tittet fram igjen da?
Vel framme ved hytta igjen ble vi møtt av en herlig duft - sjokoladekake. Gutta hadde baset seg ut i en bakke like utenfor hytta og Martin slang seg med dem. Der hadde de bygget seg hopp, og vi ble alle sittende der en stund med kaffe, kake og underholdning på høyt nivå.



Da vi hadde fått stabbet oss tilbake til hytta tok barna av på stuegulvet og plutselig sto de og danset i ring på eget initiativ. Det var herjing på høyt nivå, kanskje litt forskyldt av Martin og meg som er ganske gode på å gire opp barn (eller troll som Rasmus helst kaller det).

Disse nydelige jentene er ikke mye til troll i mine øyne
Fortsettelse følger...

lørdag 17. mars 2012

Hyttetur til Skeikampen - Dag 1

Etter en hyggelig frokost på hytta hadde vi endelig fått leid slalomutstyr og dresset opp begge barna. Vi sto i billettluka og kjøpte oss todagers heiskort. Magnus gråt og var trøtt, men vi tenkte det ville ordne seg når vi bare fikk tatt på han skiene og satt igang. To minutter senere sovnet han i armene mine med skiene på, og vi forsto raskt at dette ikke ville fungere. Milla var ute av seg fordi hun antagelig ble litt overveldet av det hele, så etter en mislykket runde i barnebakken var Martin snart på vei tilbake til hytta med begge barna og jeg var overlatt til meg selv og slalombakken sammen med vennene våre. For Martin var det helt greit, og for meg var det luksus å få lov til å komme meg opp i de litt mer utfordrende bakkene. Selvsagt var det litt vemodig at jeg ikke skulle få kose meg med barna, men det var helt klart til det beste for oss alle.
Siden de andre i reisegjengen vår enten var og spiste lunsj, eller var langt oppå fjellet bestemte jeg meg bare for å kaste meg uti det og plassere kroppen i stolheisen alene. Min første tur på slalomski på fem-seks år og jeg visste ikke engang at jeg måtte lukke igjen grinden rundt heisen på egenhånd. Kanskje litt risky buisness?
...for å ikke nevne tåken, som gjorde at jeg ikke så mer enn ti meter fremfor meg. På toppen av fjellet helt alene var dette utsikten min. Det var ingen andre mennesker i sikte, men jeg kunne høre noen stemmer i nærheten. Man kan vel si at jeg var litt spent på om jeg ville ende opp på riktig side av fjellet, og om noen noensinne ville finne meg hvis jeg ble liggende i en grøft.
 Når det nærmet seg stengetid tittet solen frem for første gang, og vi fortet oss å få tatt et par bilder. Flaks! Fem minutter etterpå var det nemlig null sikt igjen.
 Det ble en deilig dag både for de tre på hytta og meg. De hadde sovet halve dagen, og jeg hadde fått lekt fra meg de verste slalom- og snowboardabstinensene.
To be continued...

torsdag 15. mars 2012

Den perfekte start på uken:

Stå opp
Ordne barna og meg
Pakke til barnehage og trening
Levere barna
Hente vognen jeg glemte hjemme
Kjøre til Ski i solskinnet
Ta solarium i ti minutter (for første gang på sikkert to-tre år)
Trene i en time (Step og Stram opp)
Snakke med gode venner
Dusje og ta en deilig badstu
 Gå en titterunde på senteret og finne en liten gave
Kjøre hjem med åpne vinduer
Sitte ute i solen med papirarbeid
Sykle til barnehagen og hente barna
Sette barna i sykkelvogn og sykkelsete og tråkke avgårde til butikken
La barna hjelpe til med handling i hver sin lille handlevogn
Sykle hjem igjen
La Milla kutte og lage salat for meg til middagen
Spise med barna mine
Film og sofakos med kjæresten
Dette er min oppskrift. 

Hva er din?

onsdag 14. mars 2012

Oh happy day

Denne dagen startet helt supert, med en rolig morgen med barna. Vi koste oss med ferskpresset appelsinjuice (vel, jeg koste meg, barna likte det ikke) og barnetv i sofaen. Siden solen skinte så fint bestemte vi oss for å sykle til barnehagen, og det var to fornøyde barn som ble levert litt senere enn vanlig.
Når jeg sto der alene igjen med sykkelen kjente jeg at jeg ikke ville hjemover enda, det var alt for fint vær til å drive med husarbeid og jeg forsøkte å vri hjernen for å pønske ut hva annet jeg kunne finne på. Butikken var jeg på både i går og i forrigår, og jeg kunne ikke komme på en eneste ting jeg trengte. Det endte derfor med at jeg tok en etterlengtet tur til Ellen Beate og Nils Olai, som er hennes tre måneder gamle sønn. Fint navn, ikke sant? De har jeg ikke sett siden desember, og da sier det vel seg selv at han er bittelitt større enn sist. Ganske dårlig av meg siden det tok meg ti minutter å sykle fra barnehagen til dem. De skulle bort i dag, så det var bare tid til en snarvisitt, og derfor tråkket jeg for harde livet på vei til dem, men åh det var verdt det! Det var en helt nydelig liten guttebass som både smilte og lo i mitt selskap. Nå er det avtalt en ny date allerede om noen dager, og jeg gleder meg masse.
På veien hjem somlet jeg med en deilig stekende sol i ryggen. Lastebiler tutet, og jeg velger å tro at det var fordi jeg smilte fra øre til øre hele veien :)
Vel hjemme ble det selvfølgelig til at jeg startet med husarbeid. Det var nødvendig, da vi verken hadde pakket ut fra hyttetur eller tatt noe særlig med klesvask de siste dagene. Plutselig sto jeg der foran pcen igjen og tok meg selv i å lete etter sanger å synge, og tror dere ikke jeg endte opp med en gospelsang til slutt. Jeg er neimen ikke religiøs, men musikk er jeg glad i, og gospel er ikke et unntak. Derfor får dere i dag servert en liten dose Hanne-sang igjen, så får jeg håpe dere tåler det :)


Jeg har det så fantastisk om dagen, at det er nesten skummelt. Håper dere har det like fint og koser dere i godværet :)

Nok fra meg - over og ut!

tirsdag 13. mars 2012

Endret konkurranse

Jeg har herved bestemt meg for å endre reglene på konkurransen jeg har gående, grunnet lite deltakelse.Under kan du se den nye konkurranseteksten med litt informasjon om den flotte premien, det er enklere å delta og jeg flytter også trekningsdatoen. Nå håper jeg at dere slenger dere rundt og melder dere på!


LEGO®  DUPLO®  satser på allsidig lek når de lanserer sitt nye, innovative leketøy. DUPLO Creative Sorter kombinerer den klassiske putteboksen og DUPLO-klosser.
Bli med i konkurransen, og vinn LEGO Creative Sorter til den minste!

DUPLO Creative Sorter bidrar til læring gjennom lek, og  utvikler finmotorikk, kreativitet, fantasi og evnen til å gjenkjenne form og farge. I motsetning til vanlige puttebokser som kun handler om å finne riktige former til riktig hull, kan barna bruke DUPLO Creative Sorter til mye mer – de kan både stable, pusle og bygge en rekke kjente dyr.
DUPLO Creative Sorter kombinerer flere leker i  én. I tillegg kommer alt i en praktisk boks og foreldrene kan enkelt rydde alle delene sammen i boksen til neste gang de skal brukes. 
Jeg trekker 2 vinnere til å få én putteboks hver den 22.mars. For å være med i konkurransen trenger du bare å legge igjen en kommentar, men du har mulighet til å få enda større vinnersjanser hvis du tar flere "lodd".

1 lodd - legg igjen en kommentar 
 (med e-post adresse hvis du ikke har egen blogg, så jeg får kontaktet de heldige vinnerne!)

 1 lodd - legg deg til som medlem på bloggen gjennom Google kontaktnettverk (øverst i fanen til høyre)/følg meg via Bloglovin (i fanen til høyre)
1 lodd - del link til denne konkurransen på facebook-siden din/på twitter
 1 lodd - legg bloggen min til i bloggrullen din  
1 lodd - lik facebook-siden min (nederst i fanen til høyre)
1 lodd - skriv et innlegg med link til denne konkurransen på bloggen din
4 lodd - skriv et innlegg på sosiale medier (facebook, twitter, blogg etc.) hvor du beskriver et menneske du beundrer, og lim inn enten tekst eller link i kommentarfeltet her.

Du har altså mulighet til å få 10 lodd totalt! 
(Husk å opplyse om hvor mange lodd du har i kommentaren din).

Havregrøt oppskrift

Vi somler i dag. Havregrøt til frokost falt godt i smak hos både barna og meg. En ordentlig kosemorgen med barnetv og pysj. Siden Magnus var oppe så tidlig er det ikke sikkert vi kommer så sent i barnehagen likevel. Han er imidlertid superstolt av å slippe å sitte i barnestolen og går fram og tilbake mellom stuebordet og sofaen og dermed mellom Milla og meg. Klarer vel ikke helt å bestemme seg for hvem som er kulest å henge med ;)
 Her er oppskriften jeg laget i dag, med litt inspirasjon herfra og derfra:
En god slump lettkokte havregryn (ca.4-5dl)
Dekk grynene i gryten med soyamelk (kan erstattes med annen melk)
En teskje med peanøttsmør
Halvannen most banan
En spiseskje med valleproteinpulver (eller annet proteinpulver)

Kokes til ønsket konsistens er oppnådd (ca.1-3 minutter). Oppå grøten hadde vi i dag bittelitt Bjørkesøt, litt kanel, rosiner og mandler. Nam! 
Jeg tror ikke dette er en gal start på dagen for liten eller stor!
Ha en fin dag da dere!