torsdag 1. mars 2012

Alenetid med barna

Noen dager får jeg en smak av hvordan det var å være alvorlig syk. En påminnelse. Det minner meg alltid på hvor takknemlig jeg må være over alt det positive som har hendt siden den gang og hvorfor jeg ikke må ta noe for gitt. Etter fem dager alene med barna fikk jeg i forrigår en ny slik påminnelse. Et hint om at jeg måtte huske å høre på kroppens signaler og ta det på alvor før det utvikler seg videre.
Begge barna er syke nå. Skyhøy feber, søvnløse netter og dårlig matlyst gjør at humøret deres selvfølgelig er skjørt, men vi har likevel klart å kose oss sammen det meste av tiden. Jeg begynner å takle slikt bedre nå. Jeg synes det er trist å se barna så dårlige, men samtidig må jeg innrømme at det er godt å føle på at det er jeg som kan gi trøst, støtte og omsorg. Det er godt å være tryggheten og varmen i livene deres. Og det er godt å ikke være den som mottar, men den som gir hjelpen til andre.
Martin hadde skole forrige helg, og det vil si at han var borte både fredagskvelden, lørdagen og søndagen, i tillegg til at han fikk seg en velfortjent tur på konsert med venner på lørdagskvelden. Milla og jeg var hjemme mandagen og tirsdagen, og natt til i går ble altså Magnus også syk. Det har dermed blitt mye ekstra for meg de siste dagene, men jeg føler det gjør meg litt godt også. Jeg føler at jeg mestrer bedre å være rundt barna, jeg blir ikke like stresset som tidligere og har lært meg å sette mine behov litt høyere, noe som gjør at jeg har mer å ta av.
De siste dagene har også flere gode venninner og familie tittet innom, og i helgen hadde Milla og Magnus besøk av hver sine venner, så selskap og hjelp har vi jo hatt! Vi har vridd på både rutiner og matvaner, så vi har både gått (i stedet for å kjøre) til barnehagen en dag, spist potetgull til lunsj, brukt tåteflasker, gomlet frukt og kjeks og drukket masse saft. Det føles godt å kunne skjemme bort barna litt for en gangs skyld. Også blir det spennende å se hvordan de takler det når dette plutselig ikke er lov lenger.

Det at jeg i forrigår fikk føle på formen var altså ikke fordi jeg var nedbrutt, men bare utslitt av både nattevåk og mange ekstra gjøremål. Akkurat nå sitter jeg litt med samme følelsen, og gleder meg til Martin kommer hjem fra jobb, men jeg har hatt en utrolig flott dag!

PS: I kveld trekker jeg vinneren av konkurransen jeg har gående, så hvis du ikke har meldt deg på enda bør du forte deg! Trykk her for å komme til innlegget om konkurransen. Vinneren blir publisert i løpet av kvelden eller morgendagen :)

3 kommentarer:

  1. Da fikk du prøvd ut hvor mye du tåler, og jeg må si det var temmelig mye. Flott. Samtidig er det bra at kroppen sier fra når det begynner å bli nok, da gjelder det bare å kunne høre.

    Ha en fin kveld.

    SvarSlett
  2. Så fint innlegg! Synes du klarer deg utrolig bra. Syke barn er ingen spøk, ihvertfall ikke to på en gang!

    SvarSlett
  3. Nydelig blogg ♥ Deilig og vri litt på rutinene innimellom, det synest vi også :)
    Ha en fin kveld :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!