torsdag 22. mars 2012

I'm back!

Min første arbeidsdag på to år var bare helt fantastisk. Jeg hadde helt panikk for at kundene skulle stille meg spørsmål jeg ikke kunne svare på, noe de selvfølgelig bestemte seg for å gjøre så ofte som mulig, men jeg hadde sjefen ved min side det meste av dagen, noe som var betryggende og helt nødvendig til tider. Det var rart å stå der etter syv år som ansatt og si at "Jeg er på opplæring" eller "Det er min første dag i dag". Hvis jeg hadde en god tone allerede med kunden fortalte jeg kjapt at jeg hadde vært borte i et par år, og de aller fleste viste forståelse for dette. Jeg så til og med igjen et par gamle stamkunder, og selv om de ikke kjente meg igjen var det gøy for meg å se at de fortsatt kom innom.
Selv hadde jeg adrenalinkick på tusen hele dagen, der jeg sto og priset filmer, sorterte og plasserte de i hyller, pakket vekk eldre filmer og lette i tusenvis av skuffer før jeg begynte å forstå det nye systemet der. En overdreven lykkefølelse ga det meg å bare gjøre alle disse små tingene - rydde disken, hilse på kunder, prøve å sette meg inn i noen få produkter og å trykke på kassen. Jeg både skalv og smilte fra øre til øre det meste av dagen.
I seks timer var jeg der, seks timer som føltes som én. Min kjære onkel kom innom med en nydelig blomst til meg, og jeg fikk blitt litt bedre kjent med to nye kollegaer jeg så vidt har hilst på før. Lurer på hva de tenker om meg nå, der de så at jeg skalv av glede over å fly fram og tilbake i butikken med mine små oppgaver. Arbeidsrus kan jeg vel kalle det. Eller bare glede over å gjøre noe. Bidra.
Jeg er helt klar for en ny arbeidsdag i morgen. Det nye favorittproduktet? Helt klart denne her:
Er den ikke kul?

1 kommentar:

  1. Jeg ble helt rørt av å lese dette.
    Gratulerer med dagen!
    Har fulgt bloggen din,og må i jeg er imponert over deg. Tøffing!
    :-)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!