torsdag 5. april 2012

Dreams really do come true

Det er ikke mange ordene fra meg her på bloggen om dagen. Jeg har nok annet, både i tankene og av gjøremål, og som hos mange andre er det ikke bloggen som står øverst på listen over prioriteringer. Ofte tenker jeg "Åh, dette vil jeg skrive om!", men stort sett er jeg i farta, og enten glemmer jeg det jeg ville fortelle, ellers blir det uinteressant fordi det er så lenge siden det var aktuelt. Tidligere hadde jeg alltid en notatblokk ved siden av sengen, hvor jeg skriblet ned idéer jeg fikk, og jeg har ørtenogførti taleopptak på telefonen min hvor jeg har tatt opp tanker underveis, men nå sovner jeg omtrent idét hodet treffer puten og jeg har verken tid eller ork til å huske på idéene mine.

Men nok om det - Hei, her er jeg!


Som dere kanskje vet så har jeg startet i arbeid igjen, og jeg nyter det til det fulle. Det er både spennende, gøy og deilig å være ute blandt mennesker flere ganger i uken. Jeg har nye kollegaer jeg trives veldig godt sammen med og som har tålmodighet med at jeg er nødt til å lære mye av jobben på nytt og til tider er litt treg i hodet. Jeg har også fått være vikar i barnehage en dag, og kommer til å begynne 50% i en annen barnehage fra midten av april. Dette er noe jeg gleder meg helt vanvittig til. Som jeg har nevnt tidligere har jeg lyst til å utdanne meg til førskolelærer og etter første arbeidsdag var det ingen tvil i meg om at dette er det rette valget for meg.

Samtidig er det ikke å skyve bak døren at jeg på grunn av jobb også har en litt tøffere kamp med sykdommen. Det er vanskeligere å få rutinene til å gå opp i forhold til tidligere med tanke på å tilpasse aktivitet til hvile og ikke minst å få i meg mat med jevne mellomrom. Jeg har vært flink til å ta med meg store matpakker med både frukt, yougurt, brødmat, knekkebrød og en stor drikkeflaske med vann, for å ha mulighet til å stappe i meg en kjapp matbit mellom slagene, men så er det det at jeg faktisk må huske på dette før blodsukkeret rekker å synke og sulten melder seg.
Treningen hjelper meg fortsatt gjennom dagene, og jeg har fått til trening både før jobb noen dager og på kveldstid eller i helger. Jeg føler ikke at jeg rekker å trene så mye som jeg ønsker, men jeg får nok aktivitet til at aktivitetsnivået mitt ikke synker og det går seg nok til etterhvert når rutinene kommer litt mer på plass.

Men alt i alt - jeg har det bra, familien har det bra, 
og det er vel det viktigste?

Somewhere over the rainbow
way up high
in the land
that I heard of
once in a lullaby

Somewhere over the rainbow
skies are blue
and the dreams
that you dare to dream
really do come true

Someday I'll wish upon a star

and wake up where the clouds are far behind me
Where troubles melt like lemon drops
away above the chimney tops
that's where you'll find me

Somewhere over the rainbow

skies are blue
and the dreams that you dare to dream
really do come true

If happy little bluebirds fly
above the rainbow, why
Oh, why can't I?

1 kommentar:

  1. Jeg ser det som et godt tegn at du sovner raskt, det kan tyde på at du gjør det riktige. Det er jeg glad for!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!