torsdag 6. juni 2013

Tiden flyr!

Dagene, timene og minuttene flyr virkelig unna om dagen! Jeg føler at roen har senket seg litt over meg den siste tiden, at jeg ikke lenger har så hastverk, og det er kanskje nettopp derfor det virker som om dagene bare forsvinner.
Det meste av dette svangerskapet har jeg hygget meg med familie, venner, jobb og vanlig hverdagskos. Jeg var ikke utålmodig med å bli ferdig med graviditeten, fordi jeg rett og slett har det så bra slik ting er nå også. Så har det vært en tøffere periode hvor både bekkenet og slitenheten har tatt litt overhånd, og jeg har da telt dager til terminen. Nå har det som sagt roet seg igjen. Jeg er nå offisielt i permisjon, og kan bare ta dagene akkurat slik jeg føler for.
Jeg har blitt godt kjent med kroppen min og signalene den sender ut, så jeg gjør litt - hviler litt - gjør litt mer - hviler litt mer - gjør litt for mye - sovner på sofaen...

Nå nærmer klokken seg tre, og jeg begynner å bli utålmodig etter å hente barna mine i barnehagen. Jeg prøver stort sett å drøye til litt over tre før jeg drar, for ellers får jeg nemlig kjeft av jenta mi. Gutten min derimot møter meg nesten alltid med åpne armer, og jeg nyter det så lenge det varer.
Jeg har ikke glemt å nyte de små tingene! Bare forestill deg å gå bortover gangveien med barna springende rundt deg, og plutselig kjenne en varm, myk barnehånd smyge seg inn i din egen. Det er lykke! Husk å lukke øynene et lite sekund, trekke pusten og nyte det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil kommentere innlegget mitt! Trykk gjerne på "Abonner via e-post", så får du svarene tilsendt dit.
Ha en fortsatt fin dag!